One week has passed since my End of Residency show in Ísafjörður opened.
I have arrived back in Hardanger, Norway, and while I look at the autumnal colours unfold in the landscape, I also look back at a memorable month in Iceland – successful in more ways than I could imagined.
I will write a newsletter with a little more insight into this artist residency and repeat my opening speech. Later. When I have landed properly in my own landscape. But for now, I would like to share some glimpses from the opening night, captured by my housemate/co-AiR Mitchell van Eijk. Thank you.
Here follows the exhibition text:
'ég er þetta hús'
– an end of residency exhibition by Norwegian artist Åse Vikse.
The exhibition features some of the works that Vikse has developed during her month-long residency with ArtsIceland. The works have been created in her studio in Aðalstræti 22 and around Ísafjörður with the project title ‘mapping Ísa’.
In this project Vikse has explored the act of returning to a place and the notion of the constant as well as the changing. This is Vikse's sixth return to the Westfjords and it has coincided with the 30th anniversary of her first encounter with this majestic and powerful landscape. Her sister’s family in the neighbouring Súðavík is the reason why she has visited the area in different phases of her life. From a teenager’s curious and innocent view on a breathtaking landscape, reflected in photos of untamed horses and steep mountains ridges, through family ties woven together, to an artist returning to create, observe and realise that everything and everyone inevitably changes, and that our perception of the constant may be inconcrete.
During Vikse's residency she has wandered, observed, encountered, retraced, experimented and created. She has come across stories of Guggan, Falur and Slunkaríki which are referenced in her artwork, woven together with the people, the houses, the constantly drifting and the still standing.
Åse Vikse is a multidisciplinary printmaker who lives and works in Western Norway. She has her art education from the UK. Vikse refers to herself as a wandering artist and her work is research based with a strong focus on a process-led practice. She gravitates towards the landscape, its history and inhabitants, which she often uses actively in her practice. As a printmaker, she works both with traditional techniques such as Woodcut, as well as more contemporary Monoprints. The latter often take the shapes of Artist's Maps, which manifest themselves when the artwork and the artist absorb the surroundings together.
(Norwegian and Icelandic text below)
Ei veke har gått sidan Kunstnaropphalds-utstillinga mi i Ísafjörður opna. Eg har vendt attende til Hardanger, Noreg, og medan eg ser haustfargane utfolda seg i landskapet, ser eg også attende på ein minnerik månad på Island – vellukka på fleire måtar enn eg kunne ha forestilt meg.
Eg kjem til å skriva eit nyhetsbrev med litt meir innsikt i dette kunstnaropphaldet og gjenta opningstalen min. Seinare. Når eg har landa skikkeleg i mitt eige landskap.
No vil eg gjerne dela desse fine augneblinka frå utstillingsopninga 26. september, tatt av min sam-kunstnarbuar Mitchell van Eijk. Tusen takk.
Her følgjer utstillingsteksten:
'ég er dette hús' – ein avsluttande Kunstnaropphalds-utstilling av den norske kunstnaren Åse Vikse. Utstillinga viser nokre av verka som Vikse har utarbeida i løpet av sitt månadslange opphald hjå ArtsIceland. Verka er laga i hennar atelier i Aðalstræti 22 og rundt Ísafjörður med prosjekttittelen ‘mapping Ísa’.
I dette prosjektet har Vikse utforska handlinga av å venda attende til ein stad og førestillinga om det konstante så vel som det skiftande. Dette er Vikse sin sjette retur til Vestfjordane og det har samanfalt med 30-årsjubileet for hennar første møte med dette majestetiske og mektige landskapet. Systera sin familie i nærliggande Súðavík er grunnen til at ho har vitja området i ulike fasar av livet. Fra ein tenårings nysgjerrige og uskuldige utsyn over eit fantastisk landskap, reflektert i bilete av utemde hestar og bratte fjellryggar, gjennom familieband vevd saman, til ein kunstnar som vender attende for å skapa, observera og innsjå at alt og alle – uunngåeleg – endrast, og at vår oppfatning av det konstante kan vera ukonkret. I løpet av Vikse sitt opphald har ho vandra, observert, møtt, søkt attende, eksperimentert og skapt. Ho har kome over historiar om Guggan, Falur og Slunkaríki som er referert til i kunstverka hennar, vevd saman med menneska, husa, det som stadig driv og det som står stille.
Åse Vikse er ein tverrfagleg grafikar som bur og arbeidar på Vestlandet (Noreg). Ho har si kunstutdanning frå Storbritannia. Vikse omtalar seg som ein vandrande kunstnar og hennar arbeid er researchbasert med sterkt fokus på ein prosessleiande praksis. Ho har ei dragning mot landskapet og tilhøyrande historiar og bebuerar, som hun ofte bruker aktivt i sin kunstnarpraksis. Som grafikar arbeidar ho både med tradisjonelle teknikkar som tresnitt, samt meir kontemporære monotrykk. Sistnemnde tar ofte form i kunstnarkart, som manifesterar seg når kunstverket og kunstnaren absorberar omgjevnadane ilag.
•
'ég er þetta hús'
– sýning norsku listakonunnar Åse Vikse við lok gestavinnustofudvalar.
Á sýningunni er nokkur af þeim verkum sem Vikse hefur þróað á mánaðarlangri dvöl sinni hjá ArtsIceland. Verkin eru unnin á vinnustofu hennar í Aðalstræti 22 og víðar um Ísafjörð með yfirskriftinni 'kortlagning Ísa'.
Í þessu verkefni hefur Vikse kannað hvernig er að snúa aftur á stað og hugmyndina um hið stöðuga og hið breytilega. Þetta er sjötta heimsókn Vikse til Vestfjarða samhliða því að 30 ár eru liðin frá fyrstu kynnum hennar við þetta tignarlega og kraftmikla landslag. Fjölskylda systur hennar í Súðavík er ástæðan fyrir því að hún hefur heimsótt svæðið á mismunandi stigum lífs síns. Allt frá forvitnilegri og saklausri sýn unglings á stórkostlegt landslag, sem kemur fram í ljósmyndum af ótömdum hestum og bröttum fjallshryggjum, í gegnum fjölskyldubönd sem eru fléttuð saman, til listamanns sem snýr aftur til að skapa, fylgjast með og átta sig á því að allt og allir breytast óhjákvæmilega og að skynjun okkar á því sem er varanlegt getur verið óljós.
Á meðan á dvölinni hefur staðið hefur Vikse hefur ráfað, fylgst með, kynnst, rekið aftur, gert tilraunir og skapað. Hún hefur rekist á sögur af Guggunni, Fal bátasmið og Slunkaríki sem vísað er til í verkum hennar, ofið saman við fólkið, húsin, hið stöðuga rek og því sem stendur enn.
Åse Vikse er þverfaglegur grafíklistamaður sem býr og starfar í Vestur-Noregi. Hún hefur listmenntun sína frá Bretlandi. Vikse talar um sjálfa sig sem ,,ráfandi” listamann og verk hennar byggja á rannsóknum með sterka áherslu á ferlistýrða vinnu. Hún dregst að landslaginu, sögu þess og íbúum, sem hún notar oft á virkan hátt í verkum sínum. Sem prentsmiður vinnur hún bæði með hefðbundna tækni eins og tréskurð, sem og nútímalegri einþrykk. Hið síðarnefnda tekur oft á sig mynd ,,listamannakorta“ sem spretta fram þegar listaverkið og listamaðurinn drekka saman í sig umhverfið.
(translation by ArtsIceland)
Commentaires